Vet ikke hvorfor, men den siste uken har vært så tung… gråter hver dag, i tide og utide. Er i normalt humør det ene minuttet og i det neste så gråter jeg. Det kjennes som om tiden er skrudd tilbake og at jeg er på samme plass som for et år siden… bare full av vonde tanker. Ikke lenger klarer jeg å si at du er død. Minner er også blitt veldig vonde, for fokuset på at du er død overtar alt det fine.
En tur ut, er tungt og slitsomt… Jeg ser deg i alle jeg passerer, jeg ser deg stå overalt, alle plasser jeg har sett deg stå. Det er ikke en ting jeg ikke klarer å plassere deg i. I dag kjørte jeg til en butikk jeg aldri har handlet i. Orket ikke gå i en av butikkene hvor jeg har vært sammen med deg. Kanskje er det begynt å slå inn at du er borte, borte for alltid… kanskje har jeg bare trodd at jeg har skjønt det…. Men det eneste jeg vil er jo å bare få deg hjem. Jeg er så sliten og lei av å savne deg. Inni kroppen er det så mye tårer, og selv om de stadig får komme ut så blir det aldri tomt. jeg føler for å skrike, gråte høyt, men vet ikke om jeg klarer å stoppe om jeg ikke prøver å holde litt igjen. Kroppen er bare en eneste stor klump av tårer og vond sorg. Et utømmelig hav som aldri blir tomt.
Jeg har det jo egentlig fint, men samtidig så har jeg det bare så jævlig, og jeg er så sint og frustrert over at du har reist fra meg. Jeg prøver å tenke at du har det bra, at du er med meg, at du er rundt oss… men det hjelper så lite… for jeg har deg ikke her! Ser du hvor jævlig jeg har det, Mikkel?? Kan du ikke bare komme hjem!
Jeg vil så gjerne ut av denne boblen, inn i en annen… hvor jeg bare kan være… uten savnet, uten tårene. Det er så tomt her uten deg.
Jeg skulle så inderlig ønske at jeg tok feil i hva jeg sa til deg en gang, at jeg ikke kan “leve” uten et av mine barn, at jeg ikke kan kan være meg uten deg. Gud som jeg skulle ønske jeg tok feil.
Jeg vet at jeg ikke blir i dette tomme, kalde, svarte hullet i all tid, men just nu kjennes det slik. Skulle ønske du kunne kommet til meg, holdt om meg og sagt “alt blir bra mamma” …… det skulle jeg gitt mye for… “alt blir bra, mamma”.
Just nu er denne verden ikke et godt sted uten deg….
elsker deg i dag også, mikkelmin <3
Håper jeg finner kappen til lyset <3
