21. Morsdag….

I dag er det morsdag…. en dag som de fleste tenker er handelsstandens inntjenings dag… skapt for å tjene penger. Jeg har alltid likt morsdagen… da jeg var liten laget jeg gave til bestemor og mamma, og vi reiste alltid til bestemor og bestefar for å spise middag og kake. Jeg sa ikke så ofte til mamma og bestemor at jeg var glad i de da jeg var liten… men morsdagen var lissom en dag hvor selve dagen sa at “jeg er glad i deg”. Jeg hadde ingen forståelse av hva de voksne sa ifht bruk av penger… mine gaver kostet intet og var laget med mye kjærlighet og håp om at de ville glede…. Denne gleden har jeg tatt med meg inn i voksenlivet.. jeg gleder meg til morsdagen, ikke pga gave, men fordi jeg synes det er fantastisk hyggelig og godt å få høre “gratulerer med morsdagen, mamma. Jeg elsker deg”. Hva er vel bedre i livet enn slike ord ? Hva er bedre i livet enn å se små forventningsfulle barn når de vekker deg til frokost? hjemmelaget kort ? og en pakke ? Jeg synes morsdagen er fantastisk just pga dette.

Jeg husker den første morsdagen som Mikkel var stor nok til å være med på, sånn skikkelig…. Han kom inn på soverommet på morgenen. Ole bar frokostbrett og Mikkel bar på kort og en pakke…. han hadde verdens flaueste smil, så skikkelig genert ut og strålte som en sol… “Glatulere med torsdagen” sa han så høyt han kunne, spratt opp i senga og gav meg verdens beste klem… en sånn klem som bare 2 åringer kan gi… hardt, med myke barne armer rundt halsen, som sier mer enn tusen ord. En klem som oser av kjærlighet og beundring, en klem som sier jeg elsker deg, mamma,  titusen ganger klarere enn ordene… Sånne klemmer…. sånne klemmer skulle man så inderlig ha samlet på glass og tatt frem når man trenger de…

Det er vanskelig å legge seg i natt…. er urolig og nervøs for dagen som kommer… hvor vondt blir det? blir det ille? 

Min siste morsdag med Mikkel, var den første morsdagen han ikke var hjemme. Husker det var rart at han ikke var her og dagen ble lissom ikke helt den samme… Ikke var han super flink og ringte meg heller, så utover dagen var jeg først litt snurt og så litt trist, for at han ikke hadde ringt…. men så… så ringte prinsen min… “gratulerer med dagen, verdens beste mamma!” han skravlet i vei og da vi skulle legge på, så sa han “elsker deg, mamma”….. og da var dagen fin… så fin… alle mine “små” hadde husket meg. Da jeg la meg den kvelden og nesten holdt på å sovne, så banket det på soveromsdøra, det var Mikkel… han listet seg inn og visket “skulle bare gi deg en klem, snakkes i morgen”    Så fikk jeg en sånn 2 åring klem, dog med litt sterkere armer, men det var en 2 åring klem…. Det ble en god morsdag.

I dag vil jeg få klemmer, men det vil mangle en og den vil ikke komme å banke på døra før jeg sovner…. det er tungt å vite. I hele dag har jeg tenkt at jeg skulle ønske morsdagen ikke fantes, for selv om jeg får klemmer så mangler det en… og just nu kjennes det som om det er kun den ene jeg så desperat trenger. Det er vanskelig å lengte så fælt etter noe man vet man ikke kan få…. og uansett hva man gjør, så kan man ikke endre det.

Samtidig får jeg så dårlig samvittighet for at jeg ikke kan fokusere på hva jeg har… Jeg har to fantastiske unger som vil gi meg klemmer, og de fortjener at deres klemmer blir like verdsatt som den ene jeg ikke kan få. Men jeg håper de forstår…. jeg håper så inderlig de forstår. For uten deres klemmer klarer jeg meg ikke. De er grunnen til at jeg kommer meg gjennom dagene. De er grunnen til at jeg smiler, ler… De er grunnen til at jeg er….. jeg håper de skjønner det.

Elsker deg i dag også, Mikkelmin <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg