You are my sunshine
My only sunshine.
You make me happy
When skies are grey.
You’ll never know, dear,
How much I love you.
Please don’t take my sunshine away.
Fra du var nyfødt, har jeg sunget dette refrenget for deg…. det var akkurat slik jeg følte det, du var sola mi…. og uten deg var det bare grått og trist…
Hvorfor jeg valgte denne sangen, vet jeg ikke…. jeg hadde ikke noe forhold til den og ikke helt vet jeg hvor jeg fikk den fra. Den dukket bare opp i hodet mitt og ble din sang, jeg visste ikke engang at det fantes flere vers, at dette var refrenget eller om det var riktig… men det ble din sang, som vi sang flere ganger hver eneste dag…. Når du var trøtt eller litt lei, så kom du stabbende bort til meg, strakte armene dine opp og så sa du “synge sanschain, mamma”
Da satt vi der… du og jeg… og sang “you are my sunshine” og du var sola mi…
Forrige dagen her, så kjøpte jeg meg en bok… gøy med ukulele… og i den boken stod sangen din… Ikke med alle versene, men med et refreng… din sang… og et vers…. et vers som gjorde meg så trist og satt ut …. som gjorde sangen din, enda mer din….
The other night, dear,
As I lay sleeping
I dreamed I held you in my arms.
When I awoke, dear,
I was mistaken
And I hung my head and cried.
Så rart at en sang jeg aldri har kunnet, skulle bli så deg og meg…. fra første refreng, til jeg nesten 24 år etterpå, får lest første vers. Et vers som treffer meg som en kule i brystet…
You are my sunshine, Mikkel
elsker deg i dag også, Mikkelmin……