Jeg må først si at jeg er overveldet over at så mange har lest innlegget mitt de siste dagene…. Jeg tror jeg har svart alle som har kommet med kommentarer, klemmer og gode tanker <3 Tusen takk til alle sammen, det betyr veldig mye for meg… Ikke fordi det er viktig at folk leser hva jeg skriver, men det har en stor effekt på min “reise”… At jeg klarer å formidle det som surrer rundt i hodet, gjør ting klarere og gir meg rom til å se ting i et annet lys, et bedre lys…. og det betyr uendelig mye <3 Så igjen… tusen tusen takk til dere <3
Jeg startet dagen slik jeg hadde håpet… våknet og følte meg lettere til sinns og litt “glad”. Ikke sånn boblende glad, men sånn glad man er når ikke tusen tanker plager deg og du vet hva du skal. Og det var veldig godt. Jeg dro i butikken og fikk laget en bukket jeg synes passet til Mikkel og sånn helt uten mening, stod jeg plutselig i gullsmedbutikken…. der fant jeg noen små sølvplater, litt rustikke, som det kunne stemples bokstaver på… og de ble en del av en plan, et rituale jeg egentlig ikke hadde….
Da jeg kom til deg så var det allerede kommet noen blomster til deg….. fra noen andre som hadde deg i tankene i dag…. Jeg blir så utrolig rørt og glad når jeg ser at andre har vært innom deg, det har stor betydning å vite at andre tenker på deg, savner deg…. <3 Det gir en bevissthet om at jeg ikke er alene og at jeg faktisk har mange som deler det samme savnet… og det er godt.
5 små sølv plater med “M” på ble lagt på din grav…. den ene med en liten “V” på baksiden, ikke planlagt, men en “V” som var feilstemplet…. “V” ble for meg “Victory”, og denne skulle bli hos deg. Nå har vi hver vår “M” og du beholdt symbolet på seier hos deg… seier over at du har fått mamman din på bedre tanker…. 🙂 Det føles veldig rart å sitte ved din grav og starte på en samtale. Er veldig sjeldent jeg sier noe annet ved graven din enn at jeg elsker deg. Men plutselig var det så lett. Ordene bare kom, sammen med litt gråt og smil…. Og jeg lovet deg at jeg skulle skjerpe meg…. at jeg skal leve og nyte for deg, at du skal være med i glede, ikke bare i sorg. Det var grått og tungt hos deg…. men det var kun i været…. og det var utrolig merkelig.
Jeg brøt noen barrierer i dag…. rare ting jeg har gjort fast…. jeg parkerte på en annen plass, det var mye motstand i kroppen, men jeg brøt barrieren 🙂 (ja du har helt rett i at du har en jævlig snål mamma!) Men det er slik, akkurat slik… man finner på de merkeligste ting for at man så inderlig ønsker å holde fast. Man har en banal tanke om at man kan ikke avvike fra faste rutiner for da er det noe feil… som om man ikke savner nok, elsker nok…. eller enda verre…. man tror du kommer tilbake og det skjer ikke om man endrer mønster…. man har ikke fornuftige tanker i sorg… man har tanker som gir rom for håp, ønsker og gjenforening. Tanker man aldri ville tenkt i det “normale” liv…. men det er jo ingenting normalt i å miste sitt barn.
Tanker om gjenforening skal jeg alltid holde fast ved. Det gir meg all grunn i verden til å fortsette. Rart synes kanskje noen, men fullstendig normal for meg, uavhengig av hva man tror på. For en lykke å vite at en dag skal jeg se deg igjen….. det gir mening og det er faktisk den eneste meningen jeg trenger å ha klart foran meg…. så får jeg håpe at jeg klarer å holde fokus når de dårlige dagene dukker opp.
Jeg vet ikke om det er skrivingen, tiden, Mikkel eller forberedelsen på at dagen blir jævlig, som har gjort noe med hvordan dagen ble. Men det har liten betydning. For just i dag, idag kjennes ting annerledes og jeg skal nyte at jeg kanskje har funnet veien ut…. at jeg har funnet bryteren bak den halvåpne døren, som gjør at jeg våger meg inn og kanskje er klar for å finne ut mer. Så setter jeg min lit til at Mikkel hjelper meg å holde lyset på, de dagene da jeg blir nede og vil skru av bryteren…
I dag skal jeg kle meg i en fantastisk sommer kjole, ment for solfylte dager…. late som solen er her, kose meg med en gal gjeng damer, feire min fantastiske venninde som fyller 50 år og danse meg gjennom sommer natten….. med et smil og med Mikkel i hjerte og “M”´n min rundt halsen….
I dag skal livet nytes…. for meg og for Mikkel <3
Elsker deg i dag også, Mikkelmin… (og millioner takk for hjelpen <3 , du er rå!!)
Hurra for Mikkel som har sittet på skulderen din og skjøvet deg framover. Skritt for skritt sakte men sikkert… Hurra for deg som har åpnet døra på klem for å ta det første steget mot dagene og årene som kommer… Det vil fortsatt være vondt, tårer og håpløshet men bølgene blir mindre og mindre og du drukner ikke. Nina… det her var et vendepunkt for deg… du er tøff… klem fra meg
Hei toril: JA!! hurra <3 og takk for kloke ord!!!!!! er så hjertens enig 🙂 Jeg drukner ikke 🙂
Gud har gitt oss minner for at skal kunne komme oss videre hver gang noen forlater oss. Med årene huskes kun de gode, til mantreffes igjen.Så godt at dette ble en dag med et vendepunkt hvor sorg snudde til litt mer glede for deg og M’n din. Varme tanker fra Janne og Rolf
Janne: <3