24. Stolt storebror….

På fredag startet din lillesøster sin russetid…. og jeg vet at du hadde vært så utrolig stolt… Det var en dag fylt med mye følelser. Jeg gledet meg så på snuppa mi sine vegne, samtidig som det var så vondt å tenke å at du ikke var her… Natten før ble litt lenger en planlagt, med sånne “glemte” gjøremål på russedressen, og jeg trodde jeg hadde brukt natten flittig til både sying, liming og sutring…

Men da søsteren din kom tuslende opp i russedress, da var det noen tårer igjen… Det var så stort å se henne i dressen, så forventningsfull. Så rørende å se at lillesøster var blitt stor. Jeg vet du hadde vært så stolt, du hadde vært første mann på plass på russekåring, du hadde sendt stygge blikk til de gutta som sjekket ut søstra di, du hadde lurt til henne en flaske vin, du hadde vært verdens stolteste storebror… men du er ikke her og får vist henne hvor stolt og hvor utrolig glad du er i henne…. Men jeg vet <3

Etter å ha kjørt henne til kåringen, så dro jeg ned til deg… jeg hadde en time før showet skulle startet og det var lissom mest riktig å være hos deg. Jeg hadde med meg bilder fra konseptet bussen hadde og en kartong med vin… så satt jeg der hos deg, med musikken din, masse ark, lim og saks… og det var så trist…. så veldig trist at du ikke er…. men så… midt i Redemption song, så brøyt det inn en annen musikk, jeg kunne ikke høre din musikk, så jeg skrudde av mobilen og lyttet… helt klart og tydelig hørte jeg musikken, sangen… russesangen til bussen til søstern din. Helt klart og tydelig, jeg hørte hvert eneste ord, som om de spilte rett ved siden av… vinden var på “rett” side, og bar sangen ned til deg og meg, fra Asker hallen og ned til Østenstad…. det var så utrolig! det var så sinnsykt deilig å høre der jeg satt hos deg, mens “vi” fikset opp vinkartongen med konsept bilder. Vinden lot deg høre, lot deg ta del… på sin måte, mens jeg satt å smilte.

Igjen får jeg en følelse om at du fortsatt er med, på ditt vis, igjen føler jeg at du får med deg viktige hendelser i livet vårt… selv om du ikke fysisk er tilstede. Og det er godt for meg å få slike “bekreftelser”, selv om de kanskje bare er tilfeldigheter… men for meg er de så mye mye mer <3

Det var en lettere mamma som tuslet avgårde, enn den mamman som kom en time tidligere. Og selv om jeg flere ganger kjente på savnet under kåringen, så kunne jeg se for meg smilet ditt og det stolte blikket ditt,  om du hadde stått der blandt flere hundre mennesker. Men jeg satset på at vinden fortsatt var på vår side…. Din søster var så fin… så glad… så stolt. Og de vant… de vant best konsept og beste show… og jeg vet hun gjerne skulle hatt deg der.

Nå skal jeg gå bekymringsfulle dager og netter i møte, jeg skal prøve å holde hønemor i sjakk, og la henne nyte dagene, uten for mye mamma pes… så langt har jeg klart det ganske bra…. kanskje fordi jeg så inderlig tror på at du passer litt på henne…. at storebror våker over sin fine lillesøster… som danser seg inn i vårnatten, med latter, sang og glede…. med deg ved sin side <3

Elsker deg i dag også, Mikkelmin <3

 

23. Å komme hjem….

Våren har såvidt begynt å vise seg. Det har vært tungt noen tunge måneder siden jul… har lissom ikke klart å komme opp av de mørke dalene. Det har vært lite søvn, mye sofa, mye tiltaksløshet og lite energi. Ønsket har vært å krype under dyna og stenge verden ute. Å komme seg opp og ut av senga har vært en stor jobb og krevet mye. Alt blir utsatt til “i morgen”. Men tenker at det er i det minste positivt at tankene om en bedre morgendag finnes…. Det kjennes rart at man fortsatt kan falle så langt ned… dagene går i et, veldig lite betyr noe… man er ikke deprimert eller sår eller full av gråt… joda, gråten kommer hver dag, men ikke hele tiden… man er lissom bare tom… helt tom… 

Avbrekk hjemmefra går bra og er etterlengtet… da ligger tomheten igjen hjemme…. den ligger hjemme og venter på meg… trofast, som om den tror den er min beste venn! 

De siste 10 dagene har jeg vært på lamming… noe jeg mer eller mindre gjør hvert år hos ei venninne. Det er veldig koselig og morsomt. Masse pesende søyer, med gedigne mager og et hav av nyyyydelige små lam. Man går i sin egen boble… ser sauer, lukter sau og drømmer sau… det blir mye latter, dårlig humor og rørende øyeblikk, med nye liv som kommer til. Og stadig imponeres jeg over hvor fantastisk dyreriket er skapt…. etter få minutter er lamungen oppe på sine skjelvende ben, leter og snuser etter melk, mens sauemor kurrer på ungen sin… et helt naturlig samspill, som er vakkert, fantastisk og rørende. Jeg er så heldig som får lov å oppleve dette… få dette friminuttet. I disse friminuttene er ikke tankene så tunge… de er ikke så dominerende… de er der, men viker litt unna… sikkert fordi min “venn” tomheten, ligger igjen hjemme… rart at en så uønsket “venn” kan være så trofast ved min side…

Etter 10 dager med “normalt” liv, satte jeg nesen hjemover… da jeg nærmet meg Drammen, så kom tomheten krypende inn i bilen… inn under huden, inn i hodet… og tårene kom…. ingenting i Drammen forbinder jeg med deg, men det nærmer seg hjem… hjemmet vårt som huser den uønskede tomheten. Igjen detter søvnen og døgnet får mange timer… igjen frister senga… men det er vår, båten skal stoffes og settes på vannet. Energien må finnes og ting må gjøres… I dag var jeg ferdig og stakk innom deg på veien hjem… gråten kommer på veien, men når jeg kommer til deg så forsvinner den… tomheten blir borte og gråten blir borte… hos deg er det fredelig og jeg tenker at “nå kan jeg plante litt”! Jeg snakker litt med deg, spiller musikk og tenner lys… når jeg går, så kysser jeg stenen din, sier til deg at jeg kommer i morgen med vårblomster. Tilbake i bilen, rygger jeg til den “faste” plassen… fester setebelte og sender deg et kyss… så gråter jeg igjen… der var tomheten igjen… den er lissom rundt meg hele tiden, nekter å slippe… den er fryktelig irriterende… Jeg skyver den vekk og reiser for å kjøpe stemorsblomster…

I morgen skal det pyntes hos deg og i potter rundt huset…. I morgen skal bli en fin dag… en dag hvor tomheten skal få en jævlig hard kamp! En dag hvor tomheten skal få så jævlig mye juling at den holder seg på armlengs avstand en stund! I morgen er det vår!! I morgen blir en bra dag!!

I morgen…. <3

Elsker deg i dag også, Mikkelmin <3