Noen dager er så fulle av sinne, og på sånne dager finnes det ingenting som kan gjøres rett… uansett hva du sier, eller hva jeg ser, så ser jeg det med mine sinte øyne… og jeg leser det du skriver med øyne og hode som tenker at “du sutrer”….. Jeg ser deg på tv med øyne og tanker som har null medlidenhet og er full av forakt for hva hva du piper om. Når du sutrer over at du er sliten, har vondt, har en tulling til en gubbe, har grinete barn, så tenker jeg “vær for faen glad du har en kropp som blir sliten, en kropp som kan kjenne smerte, en gubbe, barn….. ” På sånne dager blir jeg et menneske jeg ikke kjenner, et menneske jeg ikke liker og et menneske jeg ikke liker å være. Jeg blir et slikt menneske jeg er livredd for å bli… bitter og sint….. På sånne dager bør jeg hode meg unna tv, radio, mennesker, PC, ja strengt tatt holde meg unna alt og alle…. men det gjør jeg ikke… og den sinte klumpen i brystet stiger over skuldrene og overtar hele hodet… og jeg finner grunner som gjør meg sintere og sintere. Jeg kjenner på en følelse jeg ikke liker, en følelse om at det hadde vært godt å slå noen, såre noen, være det jeg i dagliglivet kaller slem. Og jeg kjenner ikke meg selv. Jeg vet selvsagt ikke hvordan andre oppfatter meg, men jeg selv oppfatter ikke meg som slem og håper inderlig at andre heller ikke synes det….. På sånne dager er det jaggu ikke godt å gå rundt i sin egen kropp, kjenne på følelser og tanker som er så fjernt fra hvem og hva jeg er. hva jeg tror på og står for…. og man kan jo ikke rømme fra seg selv…. uansett hvordan jeg sitter, ligger, står eller går, så er jeg med meg selv…. og sinnet blomstrer mens jeg venter på at dagen skal gå over….. Om du sier til meg, på en vanlig dag “uff, jeg har det så vondt, jeg er så lei meg, men jeg skal ikke klage, det finnes så mange som har det verre enn meg”… da ville jeg sannsynligvis korrigert deg og sagt at det er lov å ha slike dager og føle at ting er skikkelig dritt, selv om det alltid finnes mennesker som har det verre enn deg, jeg ville sagt at det ER lov å føle det sånn, selv om mange har det mye verre…. og jeg mener det, helt ærlig og oppriktig, så mener jeg det. Man har lov å være lei seg, være trist, klage og synes synd på seg selv, man kan ikke alltid gå rundt å tenke at “ja ja… det er jo ikke så ille… det finnes jo mange ting som er mye verre enn det jeg går igjennom”….. men på SÅNNE dager… så flyr jeg i flint over “sutring”…. og det er slettes ikke noe godt!
På sånne dager er det vanskelig for meg å finne noen som har det verre.
“ååå skal du skilles” åååå ja ja… du lever nå!! get over it!! du har livet ditt, barna dine!
“ååå har du mistet jobben” ja det er jo verdens undergang! det finnes ingen andre jobber lissom!
“ååå er det noen som snakker stygt om deg” okej…. ja det er jo virkelig verdens undergang!!
er ikke godt å bli sint for at folk, helt rettmessig, har det helt jævlig! men på sånne dager blir jeg det…. på sånne dager så ser jeg ikke skogen for bare trær, da ser jeg bare alt som dere faktisk har, opplever og sanser som jeg vet at Mikkel aldri vil oppleve….. og det gjør meg så inn i helvete sint!
og det hjelper jo så absolutt ikke….. at jeg tenker slik gir jo ikke Mikkel livet tilbake…. han vil aldri få drømmejobben… eller miste den, han vil aldri gifte seg, få barn, få le eller gråte…. Han får aldri nyte dagen, mennesker, venner, kjærlighet, familie, omsorg…….. Han får aldri mer kjenne solen i ansiktet, vannet som slutter seg rundt kroppen i et bad, snøen i ansiktet…… Han får aldri mer høre at han er elsket, at han er kjekk, at han er flott og fantastisk…….. og det er så urettferdig, så feil og det gjør meg så sint!
Livet er ingen lek… ingen dans på roser…. men livet er gudskjelov ikke bare sånne dager… <3 og på alle andre dager så slipper jeg å gå rundt å være en bitter, usympatisk, selvopptatt, sint møkkakjerring….. men jeg hater fortsatt sånne dager <3
