Jeg sitter i kirken…. Lyden av Bob Marleys “Redemption song” gir toner til dempet hulking og snufsing….  Jeg teller murstein, plankene i taket og lyspærene. Alt  som er over hode på presten teller jeg, for ser jeg lenger ned så kommer kisten for mye i fokus. Jeg sitter der, omgitt av tristhet og ukjente mennesker. Det prikker i ørene og hode. Halsen hovner opp og følelse av krampe opp til øregangene sprenger. Det presser i tinningen og pannen… tårene er ikke mulig å stoppe. Konsentrasjonen jobber på spreng for å ikke slippe tårene fri. Jeg er redd for at gråten skal ta overhånd. Redd for at jeg ikke skal klare å stoppe. Jeg gruer meg til neste salme, neste sang, neste tale. Jeg gruer meg til opplesing av de siste hilsningene. Jeg vet alt som kommer og jeg vet at det blir vanskligere og vanskligere å holde seg. Tårene kommer og jeg kjemper og henter meg inn, stålsetter meg til det neste.

Under prestens tale går tristheten over til sinne… et ubegripelig sinne. Jeg knytter nevene og har lyst til å reise meg og be presten holde kjeft. Hva menes med guds kjærlighet? Hva menes med at man er valgt ut til å komme hjem? Gud har befridd deg fra lidelse og tatt deg hjem til seg?? Gud har en plan??

” We’ve got to fullfil the book.
Won’t you have to sing
This songs of freedom? –
‘Cause all I ever had:
Redemption songs –
All I ever had:
Redemption songs:
These songs of freedom,
Songs of freedom.”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alle reiser seg… vi skal følge deg på den siste reise. Kisten løftes av dine aller nærmeste, søsken, foreldre, besteforeldre, søskenbarn, venner, kjærester og bekjente…. dette er det tyngste… kontrollen forsvinner da jeg reiser meg for å gå bak deg… knærne skjelver, ansiktet skjelver og mest av alt har jeg bare lyst til å skrike, skrike så høyt jeg kan…. vi følger deg ut i dagslyset og ned til din gravplass. Det er grusomt å se alle dine rundt deg som har det så fælt. Vi tenker det samme alle sammen…. dette er feil. Det er dagen etter din 21 årsdag… dette er helt helt feil.

I samfunnet er du nå blitt en del av overdose statestikken…. For dine nærmeste er du blitt et stort savn og et grusomt tap…. en de alltid vil savne og elske.

Hvem skal ta ansvar for din død?