Jeg ser deg nesten hver gang jeg er hos Mikkel… hver gang jeg kommer rundt kl.18, så ser jeg deg.

Jeg sitter på gresset med kaffen og musikken min og ser deg komme, jeg har i hodet mitt funnet ut at du sannsynligvis kommer med bussen fra jobben, du går av på kirkegården og går til en grav på feltet ovenfor oss… du har alltid med deg sekk, en sekk du plasserer forsiktig inntil stenen, litt sånn på baksiden… så setter du deg på huk, reiser deg igjen…  steller litt med blomster, tørker av stenen, går unna og studerer, går tilbake og korrigerer noe, så går du unna igjen og tilbake… du står der med bøyd hode og armene hengende ned, litt foldet… og jeg kjenner så godt på at du savner…. lengter… elsker… Jeg vet ikke hvem du er, men jeg tror du kanskje har mistet din kjære, jeg har ikke syntes det har vært rett å gå opp å se…. Så rart å sitte der nede og titte opp på deg… og føle at vi har det så likt.

Jeg har sett deg flere ganger i uken de siste månedene og ser at du har dine egne ritualer som du utfører hver gang. Sist jeg så deg så tenkte jeg, “jøss, er du her i dag også… du er her ofte…. og du gjør de samme tingene hver gang” og så tok jeg meg i å skjønne at vi faktisk er ganske like… Jeg er der jo minst like ofte… siden jeg faktisk registrerer at du er der ofte… jeg har mine ritualer… har med sitteunderlag som alltid havner på din høyre side, jeg setter meg ned, setter på *Mikkelmin <3 * spillelisten på mobilen, tenner en røyk, drikker kaffe eller brus mens jeg rydder blader og det som har visnet… så prater jeg litt med deg, tenner et lys og kanskje gråter litt…. når sangen til Cornelis W Turistens klagan kommer, så reiser jeg meg, pakker sammen og lener meg over stenen din og kysser den på venstre side… så tusler jeg nedover mens jeg hører Cornelis synge “så lenge det fins unger så fins det håp”…. du smilte alltid av den sangen, Mikkel <3…

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Når jeg kommer til bilen, så rygger jeg alltid tilbake så jeg ser graven din, sender et kyss og sier “elsker deg i dag også”… så fester jeg beltet og kjører… hver eneste gang….

I dag var det fullt på parkringen da jeg kom… noen hadde tatt “min” plass og jeg kjente at jeg ble kjempe frustrert over at nå ble alt feil! Hva skal jeg gjøre da lissom?? Men det gikk veldig bra det også 🙂 jeg gjorde som jeg pleier, men rygget litt ekstra langt for å si hadet…. Det var da jeg skjønte at vi er veldig like vi to… du ukjente til graven på det andre feltet… Lurer på om du har noen å komme hjem til, om du er ensom, om du er trist hele tiden, om du har noen som gir deg en god klem eller som bare er der og kan holde om deg….. jeg håper det…. om du ikke har det, så klemmer jeg deg i tankene og hvisker “alt er vel”….