I går feiret vi Mikkels bursdag, uten ham… natten var tung og veldig vanskelig, det var også store deler av gårsdagen. Vi feiret Mikkel med flagg, kake og 23 roser, en for hvert år. På kvelden dro vi ned til ham alle sammen og sendte opp en heliumballong med bursdagshilsner festet til båndet… Det samme gjorde vi på 17. mai og dette er blitt vår lille “greie”. Helium og ballonger er kjøpt inn og ligger klart for de neste merke dager. En god ting å finne sin måte, sine tradisjoner, som vi har skap for ham og bare ham.

Jeg trodde nesten ikke det var mulig å felle så mange tårer som jeg gjorde det siste døgnet… null søvn og kroppen var på bånn, eller et par etasjer under bånn føles mer rett. Jeg var litt bekymret for hvordan de neste dagene ville bli, og gruet meg for å spørre mannen min om vi kunne droppe bryllupsdagen vår på lørdag.

Men i dag våknet jeg etter 12 timers søvn! 12 timer!! Jeg har drømt masse, husker ikke hva, ser ut som jeg har fått juling, øynene er hovne og såre etter masse tårer, men i disse pollen tider ser det bare ut som jeg plages litt av nye frø. Og humøret… humøret er ikke i kjelleren, humøret er bra. Dagen i går var i går og dagen i dag er god. Mikkel er fortsatt ikke her, men jeg lever og har en god god dag. Pusler litt med å få ting på plass i det nye kjøkkenet og stua. Fått opp kjente ting, drikkekoppen til Mikkel har fått plass på veggen og det gir gode følelser å sette hans minner på nymalte vegger. Det er rart hvor stor endring det kan bli på et døgn, fra bunnløs sorg, til en glad lett dag. I går ønsket jeg at sommeren var over og at den mørke høsten bare kunne komme. I dag gleder jeg meg stort over sol, at det bare er starten på sommeren og lyse, lette dager. Det er rart.

Bryllupsdagen i morgen er ikke avlyst, og nå stresser jeg litt med at jeg ikke engang har orket å finne pakke… men jeg skal henge opp familiebilde vårt, som mannen min fikk i bryllupsdags gave for noen år tilbake… slik at det henger på plass når han våkner i morgen… Et bilde som har fått langt større betydning enn jeg hadde trodd…

“uten deg er jeg intet”

Det er godt med slike dager, er jeg heldig så varer den en stund… hvis ikke så vet jeg at den kommer tilbake. Jeg gir aldri slipp på Mikkel, men jeg vet at han ønsker meg gode dager og når de er her, så setter jeg stor pris på de. Jeg har skrevet lite på disse dagen, ei heller nevnt de noe særlig, men tenker at det er vel minst like om ikke mer, viktig å fremheve disse gode dagene. De dagene man er glad for å leve uten at sorgen “nekter” deg å føle på livet. Jeg har ikke dårlig samvittighet for slike dager, eller når jeg ler eller gleder meg over noe… det har ingen påvirkning på min sorg, den er uavhengig av hvilken form jeg er i… 

I dag har jeg en fin dag, og jeg “kjenner” Mikkel… det er på de gode dagene jeg virkelig kjenner at han er, er hos meg, på en fin måte… Du og jeg Mikkel, du og jeg <3