Da har jeg fått summet meg og inntrykk har landet litt.
9, 10, 11 og 12 juni deltok jeg på Harm reduction konferanse i Litauen, med representanter for store deler av verden.
Brukere, pårørende, helsepersonell, frivillige, statsledere, politikere, organisasjoner osv var alle delaktige og gav av seg selv. Det gjør inntrykk når en tidligere statsleder fra et land med veldig dårlig behandling av rusbrukere sier at han tok feil, veldig feil da han stemte for straff og krigen mot narkotika.
Det gjør inntrykk når personlige berrettninger forteller om henrettelser, vold, mobbing og skadefryd fra politi og behandlingspersonell, at politiets svar på å fjerne rus er en kule i et smug.
Svært lite av hvordan narkomane behandles rundt i vår verden var nytt, men det er like tøft hver gang man blir minnet på hvor jævlig det står til med medmennesklighet og omsorg. I vår lille verden finnes det pr i dag 100 millioner gatebarn… ja du leste riktig… 100 millioner (tall fra unicef på konferansen). De får svært lite hjelp og er ønsket utryddet av mange. Tallet antas å være langt større…
I India har behandlingssentre blitt en inntjeningskilde for mange… men det stilles ingen krav til behandling… mange har da gått til innkjøp av bjørnebur som de narkomane låses inn i. Her bor de i 3 mnd og får kun servert mat.
I enkelte fengsler stenges man inne kun fordi man er aktiv bruker. Man må stå rett opp og ned og gå igjennom abstinenser, uten legetilsyn, uten hjelp… kaster man opp eller setter seg ned får man pryl.
Historiene er mange og man innser at ja vi har det fantastisk bra i Norge… MEN….
Norge er et sivilisert land, men forskjellen mellom narkomane og vanlig mann i gata er skyhøy. Her utsettes man også for vold, mangel på behandling, utstøttelse, forhåndsdømming, sjikane og fattigdom. Vi er ikke unike eller flinkere eller snillere eller bedre…. det er helt likt over hele verden, bare litt forskjellige nivåer. Forskjellen mellom “vanlige” mennesker og narkomane er dessverre ganske lik her som i andre land… annenrangs mennesker….
For mange er skadereduksjon ensbetydende med rent utstyr… det er feil. Skadereduksjon er så mye mye mer. Det går på å redusere og forhindre skader før (forebygging), i og etter. Det gjelder mange og det går dypere enn “bare” de narkomane. Land ødelegges totalt av krigen mot narkotika, og familier oppløses. Dette går langt ut over vårt lille land. Skulle ønske flere orket å se litt lenger enn innenfor våre landegrenser. Skadereduksjon er som ringer i vann… de sprer seg, men det gjør dessverre alt annet også. Vi må åpne øynene for at problemene ikke blir mindre, men stadig mer omfattende.
Jeg sitter også igjen med et syn på “moral” som noe forkastelig… visst er det viktig med moral, men vi skal ikke straffe, dømme og behandle folk etter moralske holdninger fra 1920… verden har gått videre og moralens makt sitter seiglivet igjen. Jada vi har blitt mer “løssluppne” og friere… bla bla bla… men vi innehar moralske holdninger som skader mennesker og da er det ingen god moral! (jeg har helt sikkert mange slike moralske gamle fordommer!)
Vi må tolerere at ikke alle er som oss selv, vi må akseptere at ikke alle vil bli som oss selv og vi må godta at hvert enkelt menneske er just det, et enkelt menneske, med de samme ønskene, drømmene, følelsene og rettighetene som oss selv…
Som Odd Børretzen så enkelt sier det ” enkelte ting, enkelte mennesker må man simpelthen bare leve med… og gjøre det beste ut av det…”
Gjør vi det beste ut av det?
http://www.youtube.com/watch?v=HcLdVpYhv5I
http://www.youtube.com/watch?v=wU8uFKzb4QY
