Nå har sommeren endelig kommet. For første gang i mitt liv har jeg ikke gledet med til sol, varme dager og lange netter. Jeg drømte en natt her at sommeren var forbi og at høsten var kommet… ble trist da jeg våknet og oppdaget at det fortsatt bare var mai…
Har hatt en turbulent uke, iblandet mye hygge…. og i går, igår kom den første følelsen av sommer med sommer glede… Jeg kjente at jeg gleder meg til ferie, tid med familie og venner, til late dager i solen og grilling på kvelden på holmer og skjær. Jeg gleder meg, litt skrekkblandet, til å se igjen øyene og havnene vi besøkte i fjor, den fineste sommeren jeg har hatt på mange år. I år er vi en mindre, men følelsen er ikke at vi “bare” har mistet en person, at vi har gått fra 5 til 4. Følelsen kjennes så mye mye større enn det. Vi har mistet så veldig mye mer, en så stor del av oss, av det som var vår familie. Men det er godt å kjenne at hodet har endret litt tankemønster og at jeg kan kjenne på glede av det beste jeg vet i verden (bortsett fra nissen da!) <3 sommer <3 .
Jeg har vært på shoppingrunde og handlet inn stæsj til båten… før var den fylt med stæsj i marieblått og rødt. I år skal det bort og erstattes med andre farger, for å skape en ny stemning i båten… på onsdag skal jeg sette mine ben i båten for første gang etter at Mikkel døde, første gang etter en fantastisk sommer med Mikkel… Og det er ikke lenger like fylt med skrekk og ubehag… Jeg gleder meg til å gjøre noen endringer, være der i fred og ro med litt tårer, men mest med gode minner håper jeg. Det blir en spennende dag for meg, en utfordrende dag på godt og vondt, men jeg tror den blir bra.
Det er så merkelig hvordan dagene skifter, hvor lett og greit man kan se på ting den ene dagen, for at det bare ser mørkt ut den neste. Jeg føler enda ikke at dagene har forandret seg vesentlig mye ifht at det er blitt så mye lettere, men de har blitt annerledes. Fortsatt “dør” jeg litt inne i meg når jeg får bølgen “Mikkel er død”. Men jeg klarer å si at Mikkel er død uten å bryte ut i veldig gråt… Jeg var hos et vennepar hvor jeg sa et eller annet og settningen “Mikkel er død”… “å kan vi ikke heller si at Mikkel har gått bort…”. Og da slo deg meg at jeg har behov for å lære meg å si at han er død, kjenne på ordet og bruke det…. for han har jo hverken gått noe sted eller at jeg har mistet ham et sted… Han er død…. og når jeg klarer å si det nok ganger uten å knekke sammen, så skal jeg nok gå tilbake til å si at han har gått bort… for død er et brutalt og vondt ord <3
Jeg var på =OSLO 10 års konsert i går, og Nico D var en av mange artister som feiret 10 årsdagen til =OSLO. Det var fantastisk vær og veldig god stemning på plata i Oslo… Jeg var helt uforberedt på en sang som betyr veldig mye for meg (en av flere)… Jeg tenkte ikke tanken på at denne sangen kunne komme og fikk en liten knekk i trappa der blandt mange hundre mennesker… en god klem fra de som satt på siden av meg og en trygg god hånd fra en ung gutt som sliter med så mye mer enn meg, hjalp meg godt gjennom sangen og atter en gang fikk man hentet seg inn. Det var en veldig god opplevelse og hånden til Eskil vil jeg kjenne i min hver gang jeg hører den sangen heretter….
Elsker deg i dag også, Mikkelmin <3