I disse juletider er det mye som utløses av følelser… på godt og vondt.

Jeg har alltid elsket julen, høyt, intenst og inderlig. Julegleden har vært så høy at den til stadighet har ført til at jeg kaster opp natt til julaften fordi jeg gleder meg og er så spent…. og da snakker vi ikke om i barndommen, men i fullvoksen alder, som mamma…. Når jeg bobler over av julestemning og spør ungene “åååå gleder du deg til jul???” så ser de på meg med et glis og sier “du gleder deg nok for oss alle du….” Om det er positivt eller ikke, skal jeg ikke reflektere så mye over, men det er et understatment å si at jeg bare gleder meg “litt” til jul.

Jeg har ikke bare hatt perfekte juler i mitt liv. Jeg har, som de fleste i vårt land, hatt vonde opplevelser, traumer og sekken med “bør” har blitt tyngre og tyngre… men jeg har en “hjertesekk som også er ganske tung, som gir motvekt til ryggsekken…. som gir meg muligheten til å velge å holde balansen.  Jeg kunne valgt å assosiere julen med ganske mye som ikke er positivt, men jeg har valgt å “ta” min jul… julen er min. Jeg skaper og er med på å lage min drømmejul, min juleglede, min julelykke… Julen for meg er en tid hvor det er kort mellom latter og tårer. Jeg røres lett og sipper for det minste… og ler av det meste… så lenge man ikke kødder med jula mi. Jula for meg er kjærlighet, varme, trygghet, oppmerksomhet, kos og tid…. Selv om jeg ser og vet at det er mange som ikke har det bra i disse dager, så synes jeg også det er godt å se at mange trår litt ekstra til i jule tiden…. selvsagt skulle jeg ønske det var slik i de 11 andre månedene i året også, men velger å være takknemlig for at det i det minste er varme og kjærlighet 1 måned i året….. ja noen vil si at det er falskt, at det er påtatt, at det er for å lette sin egen samvittighet osv osv…. ja det er mulig… men så da? Er den ekstra slanten i koppen mindre verdifull fordi den er gitt i desember? Er skjerfet eller vottene som gies til en ukjent, mindre varme i desember? Er maten som deles ut mindre mettende fordi den er gitt i desember? Nei jeg tror ikke det….

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Om hver og en av oss sjeldent gjør noe for andre, så er det i det minste godt å se at så mange gjør noe i desember… og det velger jeg å ha fokus på… i julen. Så kan jeg velge å klage over hvor få medmennesker jeg evt synes det er de andre månedene i året… men i desember er det mye raushet.

Jeg har mistet mange av mine nøkkelpersoner, mine nære og kjære… men de henger på mitt juletre. Hvert år henges de røde glasshjertene opp, med navnene på de som har tilbragt sin jul sammen med meg… Noen er her fortsatt og noen har forlatt oss. Men de røde hjertene er alltid med. Og de bringer frem minner, tanker og tårer på lille julaften når de henges i treet. Og øynene hviler stadig på hjertene til de som har reist fra meg. Det gjør godt og vondt på samme tid, men jeg ville aldri vært foruten de røde glasshjertene, eller tradisjonen min med å ha de på juletreet.  

Jeg har alltid vært livredd for å miste noen av mine i nærheten av julen… for da er jo julen alltid ødelagt… når jeg hører sirener på lille julaften eller julaften, så begynner jeg å gråte… fordi jeg tenker at uff nå er det noen som får en veldig trist jul…. men så mistet jeg da et barn… langt unna julen, men det preger julen min like sterkt…. det preger tradisjoner, tanker, gleden, lykken, pynten, maten…. for alt vi gjør i julen vil automatisk minne meg om Mikkel…. og at han ikke kommer i år heller…. Nå går vi inn i vår 3dje jul uten Mikkel… Julenissebyen er i år, som i fjor, forsinket… det har kanskje blitt en ny tradisjon. For den er vondt å sette frem… små nisser og snømenn, med øyne store og skakke ben, med manglende nese og smilende munn…. skapt av små små barnehender som ikke lenger finnes… med skriften “Mikkel-94” under….. disse “ikke perfekte” juletingene, som nå er det vakreste jeg vet… som en gang ble levert til meg av verdens stolteste og mest forventningsfulle lille prins…. jeg må jo velge å glede meg over noe så vakkert…. hva annet alternativ finnes?

Inger Hagerup sine adventsvers sier alt…. Vi tenner 4 lys… det første for Håp… det andre for Glede…. det tredje for Lengsel…. det fjerde for fred.
og jeg gjør det…. Et for at Håpet alltid skal være der, et for at Gleden skal finnes, et for min sterke, sterke Lengsel og et for Fred, om ikke nødvendigvis fred på jord, men for det å kunne finne litt Fred i seg selv. For meg er lysene et symbol for hva livet bringer oss, selv om det ikke alltid er lett å se hverken håp, glede eller fred…. Men det finnes og det er vårt eget valg å holde fokus…. å velge… 

Jeg velger det vakre, varme… selv om det gjør vondt <3

elsker deg i dag også, Mikkelmin <3